Slik kan vi svekke Trumps makt over oss
Tirsdag 13. januar 2026

Ingrid Tinmannsvik

Illustrasjon av Nina Gantriis, lånt av Zetland
Ved å nistirre på Trumps siste utspill, går vi rett i fellen hans.
De siste dagene har mange av oss kjent på at verden er i ferd med å miste fotfestet. Trumps absurde melding til Støre om fredsprisen gikk verden rundt, og nå sitter vi alle på den digitale tribunen, holder pusten og venter på hva som skal skje. Gud vet hva Trump skriver på Truth Social neste gang?
Man ender raskt i en kronisk nåtid. Vi nistirrer på det som skjer akkurat nå, ofte løsrevet fra kontekst, årsak og virkning. Vi er akkurat hvor Trump vil ha oss. Han vil ha makt over Grønland, men han har allerede kontroll over vår oppmerksomhet.
Trump er ekstrem, men han er ikke unik. Han spiller et spill mange er en del av. Verdens politikere, bedrifter og medier er en uhellig allianse av krefter som håper å fange din oppmerksomhet. Det er deres levevei, kan man si, og fair nok. Men det har omkostninger – for hvis vi kun befinner oss her og nå er det vanskelig å stille kloke spørsmål eller å få tenkt seg om.
Noe av denne utviklingen er en naturlig konsekvens av en heseblesende tid med store endringer. Samtidig er ingen av oss maktesløse – vi bestemmer også selv. Vi påvirkes, men i siste rekke er det våre øyne på Trump-klippet, vår finger på skjermen.
Alt sammen får meg (og kanskje også deg) til å tenke på: Hvordan ville Demo dekket det som skjer?
Vi ville gitt deg du trenger å vite om Trumps påfunn. Han kan fremstå som en klovn, men han er ikke så morsom, det har vi etter hvert lært. Men vi ville gitt deg en oversikt over de hendelsene som betyr noe i den virkelige verden, og ignorere resten av teaterforestillingen. For meg er det i alle fall okei å bare sjekke innom Trump én gang i døgnet.
Hvis vi hjalp deg med å hoppe av Trump-sirkuset, hva ville vi brukt oppmerksomheten på da? Vi ville blant annet zoomet ut og prøvd å finne de mest interessante spørsmålene.
- I det 20. århundre outsourcet Norge og resten av Europa ansvaret for vår sikkerhet til USA. Er det mulig å bli fri fra den avhengigheten? Hva vil det kreve?
- Hva kan andre demokratier lære av USA? Hvilken ond sirkel av mistillit til samfunnsinstitusjoner er det som fører en eksentrisk og ustabil eiendomskonge inn i en presidentbolig? Finnes det lærdommer for makthavere og eliter i et land som Norge?
Å finne svar på store spørsmål som dette krever det en kompis av meg kaller “analytisk ydmykhet”. At vi rett og slett tar et steg tilbake og inviterer til høyttenkning. Historiker (og Demo-venn) Marte Heian-Engdal sier det godt, når hun snakker om verdien av å se på hva som ligger bak oss:
“Det handler om å se mønstre. Det betyr ikke at historien gjentar seg, men at med kunnskap om historien, kan man også kjenne igjen noen melodier som har vært der hele tida.”
For hvis vi bare leser det som at Trump er sint for fredsprisen, går vi glipp av det store bildet. Når Trump truer med toll og maktbruk mot allierte for å sikre kontroll over ressurser eller territorier, vekkes en gammel og farlig stormaktslogikk til live.
Vi vil også lete etter oversette konsekvenser – det kunne vært å undersøke hvordan den urolige verdenssituasjonen og utviklingen i USA påvirker alt fra pensjonspengene våre til sikkerheten i nordområdene.
Vi kan ikke love at vi skal fortelle om alle mulige nyanser i hver eneste sak. Vi vil gjøre vårt beste når vi prioriterer. Men vi vil se det som vår oppgave å nøste i trådene i lappeteppet som er verden, og prøve å finne ut av hvordan det hele egentlig henger sammen.
Det er en stor oppgave, og derfor vil vi av og til be Demos medlemmer om hjelp til å navigere. Hva er det mest interessante spørsmålet akkurat nå? Hvilken retning skal vi se i? I går utga Zetland i Danmark (som vi blir et søskendemedie til) en artikkel med overskriften “Her er (nesten) alt det dere vil vite om Grønlandskrisen” – hvor de danske medlemmene fortalte hvilke spørsmål de aller helst ville ha svar på – og så fant journalisterne svarene på dem. Den overskriften ville jeg personlig heller klikket på enn syv overskrifter om siste “Trump-sjokk”.
Noe som minner meg på vårt andre prinsipp: Vi skal gjøre vårt for at Trumps måte å dominere mediene på ikke får oss til å glemme like viktige historier: demonstrasjoner i Iran, Ukraina-krigen, krisen i Sudan.
Og når vi etterspør de lange linjene, er det også en jakt på en form for mening. Som mennesker trenger vi en følelse av at vi ikke bare er kasteballer i en kaotisk samtid, men også en del av en fortelling som strekker seg fra fortiden og inn i fremtiden.
Sammen kan vi ta opp kampen om å ta oppmerksomheten vår tilbake. Trump er borte om noen år – men hans evne til å dominere oppmerksomheten vår er allerede blitt en metode som andre kopierer.
Men kun hvis vi gir dem lov.
___
Takk for at du ga tankene våre oppmerksomheten din – vi vet at den er verdifull. Hvem er «vi», lurer du kanskje på? Demo er i gang med å bygge Norges nye nyhetsmedium: et sted som senker tempoet, løfter blikket og lover aldri å sløse med tiden din. Det er nå eller aldri: Folkefinansieringen vår varer til 12. februar. Klikk her hvis du vil være med på å skape et mer nysgjerrig samfunn.
